Den “norske” sagalitteraturen!

Norge og Island stod nær hverandre i norrøn tid, de hadde tilnærmet samme språk og vi kan tenke oss at kulturen og tenkemåten var den samme. Det vi kaller norrøn litteratur er skrevet på 1100- og 1200-tallet og det var islendingene som skrev de fleste av dem, Islendingsagaene var en av dem.

Det var Islendingene som for det meste skrev sagalitteraturen, men det ble skrevet noen i Norge også? Ja, det sies at det var en rik sagalitteratur i Norge mellom 1100-og 1200-tallet, men som har gått tapt gjennom årene. Noen mener at sagalitteraturen er spesielt for Island, mens andre mener det er umulig å lese forskjell mellom norsk og islandsk litteratur og at det må forstås som en felleslitteratur, som også slekter til Sverige og Danmark.

 

Rundt om den tidsperioden var det et fåtall som kunne lese og skrive, derfor var det diktere og historikere som skrev ned det meste av sagalitteraturen. Den mest kjente forfatteren fra norrøn tid var Snorre Sturlason fra Island. Snorre var en av de største sagaforfatterne og er mest kjent for Heimskringla som var en samling på 17 sagaen om norske konger. 

Kilder:
http://no.wikipedia.org/wiki/Sagalitteratur
Panorama av Røskeland, O. Bakke, Aksnes, Akselberg og Time, s. 55, år 2007.