Den Reformatoriske Og Revolusjonerende Språklinjen

Peter Andreas Munch

 Språkutviklingen i Norge på 1800-tallet er preget av to motsatte utviklingstendenser, nemlig den reformatoriske linjen og revolusjonerende linjen. Den reformatoriske linjen, også kalt fornorskningslinjen gikk ut på at norske ord og uttrykk skulle føres inn i det danske skriftspråket. Med denne prosessen mente man at man, etter tid få et norsk skriftspråk.

Kort fortalt så ville denne metoden omforme dansken til norsk. Det andre synspunktet er den revolusjonerende linjen tok utgangspunkt i det norske skriftspråket (norske dialekter og norrøne språket). Denne revolusjonerende linjen skulle føre til et nytt skriftmål.
To sentrale personer i disse «prosessene» var P.A Munch og Henrik Wergeland.  Munchs mål var å skape et norsk språk uavhengig av det danske, mens Wergeland mente at man kunne få et norsk skriftspråk av frihets og selvstendighetsårsaker (norvagisme).

Henrik Wergeland

Kilder:
http://www.google.no/imgres?imgurl=http://www.levendehistorie.no/var/news/storage/images/media/images/nyheter/p_a_munch_bredde/39965-1-nor-NO/p_a_munch_bredde_large.jpg&imgrefurl=http://www.levendehistorie.no/levende/forsidearkiv/p_a_munch_200_aar&h=300&w=267&sz=52&tbnid=tbhyLC1LR_CsLM:&tbnh=93&tbnw=83&zoom=1&docid=tsonBX5LvlNQ1M&sa=X&ei=WbWwT5aGE-ag4gS_3Ni7CQ&ved=0CJABEPUBMAg&dur=1223

http://www.google.no/imgres?imgurl=http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/2f/Wergeland_daguerreotype.jpg/220px-Wergeland_daguerreotype.jpg&imgrefurl=http://no.wikipedia.org/wiki/Henrik_Wergeland&h=260&w=220&sz=10&tbnid=xk-F0fKj71NfbM:&tbnh=90&tbnw=76&zoom=1&docid=42IC_-8-B_cIVM&sa=X&ei=DbawT6eWFKKh4gTg46TKCQ&ved=0CIEBEPUBMAA&dur=806

Ordsky 1800-1870

Aktantmodellen - Hans Og Grete

Aktantmodellen er et hovedsakelig et hjelpemiddel hvis man skal avdekke hva slags roller karakterene i et eventyr.

En grei og fin oversikt over aktantmodellen:

GIVER → OBJEKT → MOTTAKER
↑
HJELPER → SUBJEKT ← MOTSTANDER

Hvis vi tar utgangspunkt i eventyret om Hans og Grete ville modellen sett slik ut:

FAREN OG STEMOREN → GRETE → HANS, GRETE OG FAREN

STEINER, MÅNEN, ↑
KATTEN, SVANEN → HANS ← STEMOREN

Hans og Grete vil bli sett som objekt og subjekt hvis man tar utgangspunkt fra modellen. Hans er et subjekt fordi det er han som tar rollen som «helt», dette ser vi fordi hans skal redde søsteren Grete ut fra de situasjonene de er i. Men Hans blir også sett som et objekt når han sitter i fangenskap hos heksen, da blir han passiv og blir plutselig objektet i fortellingen.

I et eventyr bør man ta hensyn til at rollen som objekt og subjekt endrer seg underveis. Når Grete og Hans er i fangenskap tar Grete over rollen som helt i stedet for Hans. Hun lurer heksen og redder broren, da blir Hans objektet og Grete subjektet.

Motstanderen i eventyret er stemoren, hun lurer Hans og Grete til å gå seg vill i skogen, hun er også den personen som får fortellingen i gang. Heksa som de møter senere i historien og kan også defineres som en motstander fordi hun vil spise ungene.

I et eventyr så er det «hjelpere» som hjelper hovedpersonene utover i fortellingen. I Hans og Grete finner vi mange hjelpeaktanter, som for eksempel da hans strør steinene på bakken slik at de kan finne veien tilbake. Månen som viser vei om natten og svanen som hjelper dem hjem igjen.

Giveren i et eventyr er den som setter eventyret i gang. De som setter eventyret i gang er faren og stemoren, fordi de overlater barna til seg selv i skogen.

Mottakeren i eventyret er Hans, Grete og faren fordi stemoren dør, Hans og Grete tar med seg gull, sølv og diamanter som heksen hadde og dermed så levde de lykkelige alle sine dager

Kilder:
http://tinyurl.com/6vgxkl8
http://eventyrgruppec.wikispaces.com/Aktantmodellen+brukt+i+eventyret+Hans+og+Grete