Klassisismen VS. Romantikken

Fra 1600-tallet og til 1800-tallet var det to tidsepoker kalt Klassisismen og romantikken. Klassisismen og romantikken var veldig ulike selv om de var ganske nær hverandre med tanke på årene. I tittelen har jeg skrevet; «Klassisismen vs. Romantikken». Dette er fordi de to epokene har sine særpreg og forskjeller. Klassisismen for eksempel hadde fokus på fornuft i motsetning til romantikken som mente fornuft ikke var like verdt som fantasi. Romantikken hadde ingen klare regler, mens klassisismen hadde en strengere ramme; språket skulle være behersket selv om det var sterke følelser under overflaten.

 Klassisismen er betegnelsen på en periode i kunst, arkitektur og litteratur på 1700-tallet. Sentralt i klassisismen er troen på fornuft og erfaring. Epoken var inspirert av kunst og litteratur fra antikken, og ved hjelp av filosofen Aristoteles kom de fram til hvordan litteraturen skulle skrives.

 

Henrik Wergeland

Fra ca. 1790 og 1830 var det den romantiske litteraturen som herjet. I romantikken ble det lagt vekt på opplevelse, følelser og fantasi. Opprinnelsen av romantikken var protesten mot fornuftens dyrkning og følelsesfrigjøringsprosessen under klassisismen. Det var ingen heller ingen klare regler som klassisismen hentet fra antikkens Aristoteles, men det var full fokus på å dra tilbake de naturlige, slik det opprinnelig var. «til naturen». 

Kilder:
http://no.wikipedia.org/wiki/Romantikken
http://no.wikipedia.org/wiki/Klassisismen

 

Vil det norske språket overleve?

«I de siste årene har norsk språk vært under press fra engelsk på enkelte områder av samfunnslivet..» (Gjert Kristoffersen, professor i nordisk språkvitenskap). Det norske språket kan bli påvirket på mange måter; engelsk er verdensspråket, som sier at det er det språket vi kommuniserer med andre i utlandet hvis vi ikke kan morsmålet der. Da jeg var i Thailand måtte vi prate engelsk for å kommunisere, dette endte med at jeg pratet engelsk-norsk til min egen norske familie fra en stund til en annen fordi jeg hadde pratet så mye engelsk. Men her i Norge blir vel mest påvirket av alle låneordene og forkortelsene som har flommet inn de siste årene. Dette betyr ikke at det norske språk ligger for døden, men at det kommer til å endre seg. Selv mener jeg at det norske språket kommer til å erstattes med engelsk skrift og tale, men dette er ikke før 100-200 år tid fremover. 

Kilder: http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article963930.ece#.T4gDkdX878g