Surrealisme

Definisjon: Ordet surrealisme betyr realiteten eller utover realiteten
http://no.wikipedia.org/wiki/Surrealisme

Surrealisme er en kunstretning i billedkunsten og litteraturen som ble inspirert av det ubevisste slik som det ble betraktet av psykoanalysen. Surrealismen oppstod i begynnelsen av det 20. århundre. Formålet med denne kunstretningen var at den skulle fremstille det ubevisste og benyttet underliggjøring av virkeligheten og fremmedgjørelse.

Bevegelsen ble fra 1921 anført av den franske forfatteren og kritikeren Andre Breton. Surrealismen skulle søke menneskets egen virkelighet i det ubevisste og nyttet inntrykk fra rus og drøm som inspirasjonskilde. Noe av formålet var å utvide bevisstheten og virkeligheten på et globalt nivå og forkaste alle gjeldende verdier. Derfor blir surrealismen preget av en anarkistisk oppfatning av kunsten og av verden. Surrealismen var påvirket av Sigmund Freud og hans tanker om det underbevisste.

Det Moderne Prosjektet

Det moderne prosjektet betegnes ofte med den samfunnsutviklingen og det tankesettet som i de siste 400 årene har vært dominerende i vesten. Det moderneprosjekt inneholder;

·        -   Frihet (troen på at mennesket kan bli fritt og selvstendig)

·         -  Fornuft (troen på at fordommer, overtro og fornuftige meninger kan avsløres)

·         -  Framskritt (troen på at historien og verden utvikler seg til det bedre

 - Filosofen Francis Bacon har vært en stor faktor i til det moderne prosjekt. Bacon sa på 1600-tallet at    «  "kunnskap er makt".

«Det moderne gjennombruddet» er en periode hvor  ble aktuelt å «sette problemer under debatt». Det var nemlig den danske litteraturkritikeren Georg Brandes som oppfordret kunstnere til å gjøre nemlig dette, dette sa Brandes i en forelesning i 1870.

Modernisme er et begrep som blir brukt i sammenheng med den kunstneriske og litterære perioden. Modernismen inneholder kjennetegn som f.eks.

·         -  Sammenbrudd (fremmedgjøring, livstretthet og resignasjon)

·         -  Fragmantering (virkeligheten er flertydig og splittet)

·         -  Eksperimentelle tekster (sjangerblanding og nye skrivemåter

·         - Orginalitet (si nei til det gamle og ja til det nye)

Dexter: Logg 3 evaluering av oppgaven

Temaet i denne oppgaven var å presentere en TV-serie ved bruk av photostory eller lignende programmer der man prater over bilder.
Jeg og en klassekamerat hadde som plan å jobbe sammen med dette prosjektet, men etter hvert forstod i begge at dette var et prosjekt som var bedre og enklere og gjøre individuelt. Tv-serien jeg presenterte var den suksessfulle Showtime-hiten "Dexter".

Prosjektet gikk ganske bra selv om både jeg og Kristoffer bestemte oss for å jobbe individuelt. Det var spennende å prøve noe annet enn å ha for eksempel en presentasjon for hele klassen. Dette gjorde prosjektet mer personlig og mye bedre etter min mening. Det eneste minuset med dette prosjektet var tiden vi fikk tildelt det. Prosjektet var midt i eksamensperioden/innspurten og dette gjorde at det ble ganske hektisk, ikke bare for meg men for mange andre også. Jeg skulle ønske vi fikk mer tid til å jobbe med dette prosjektet, eventuelt gjøre det litt lengre slik at vi fikk fortelle litt mer i dybden i serien. Når man velger en serie er den ofte personlig og man liker det man prater om, derfor tror jeg at det er viktig at man får mer tid til å gjøre dette så bra som mulig.

Alt i alt er jeg selv ganske fornøyd med selve prosjektet og håper på å gjør noe lignende i fremtiden. jeg følte både jeg og Kristoffer jobbet ganske iherdig med dette prosjektet både før og etter vi skilte lag.
Thumbs Up!

Dexter: Logg 2

Nå har jeg og partneren min Kristoffer bestemt oss for at vi jobber selvstendig istedet for å jobbe som et team. Vi gjorde dette fordi vi begge følte at dette var et prosjekt som krevde at vi jobbet med hjemme og for å samle sammen lydsporene til ett kunne virke vanskelig. Dette er et prosjektet individuelt er fult mulig fordi vi har hatt en liknende oppgave tidligere. Oppgaven min blir ikke annerledes, jeg skal fortsatt fullføre prosjektet mitt om TV-serien: "Dexter".

Logg av arbeid med Tv-serie: Dexter

Norsk media oppgave

Logg: 11.05.12

Vi bestemte oss for å velge serien «Dexter» som er en krimserie. Vi diskuterte hvilke problemstillinger og hvordan vi skal gjennomføre selve oppgaven. Vi bestemte oss for å ta for oss hvordan privatlivet og hva som skjer i hodet til hovedpersonen i serien «Dexter».

Her er introen til tv-serien: Dexter

Den Reformatoriske Og Revolusjonerende Språklinjen

Peter Andreas Munch

 Språkutviklingen i Norge på 1800-tallet er preget av to motsatte utviklingstendenser, nemlig den reformatoriske linjen og revolusjonerende linjen. Den reformatoriske linjen, også kalt fornorskningslinjen gikk ut på at norske ord og uttrykk skulle føres inn i det danske skriftspråket. Med denne prosessen mente man at man, etter tid få et norsk skriftspråk.

Kort fortalt så ville denne metoden omforme dansken til norsk. Det andre synspunktet er den revolusjonerende linjen tok utgangspunkt i det norske skriftspråket (norske dialekter og norrøne språket). Denne revolusjonerende linjen skulle føre til et nytt skriftmål.
To sentrale personer i disse «prosessene» var P.A Munch og Henrik Wergeland.  Munchs mål var å skape et norsk språk uavhengig av det danske, mens Wergeland mente at man kunne få et norsk skriftspråk av frihets og selvstendighetsårsaker (norvagisme).

Henrik Wergeland

Kilder:
http://www.google.no/imgres?imgurl=http://www.levendehistorie.no/var/news/storage/images/media/images/nyheter/p_a_munch_bredde/39965-1-nor-NO/p_a_munch_bredde_large.jpg&imgrefurl=http://www.levendehistorie.no/levende/forsidearkiv/p_a_munch_200_aar&h=300&w=267&sz=52&tbnid=tbhyLC1LR_CsLM:&tbnh=93&tbnw=83&zoom=1&docid=tsonBX5LvlNQ1M&sa=X&ei=WbWwT5aGE-ag4gS_3Ni7CQ&ved=0CJABEPUBMAg&dur=1223

http://www.google.no/imgres?imgurl=http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/2f/Wergeland_daguerreotype.jpg/220px-Wergeland_daguerreotype.jpg&imgrefurl=http://no.wikipedia.org/wiki/Henrik_Wergeland&h=260&w=220&sz=10&tbnid=xk-F0fKj71NfbM:&tbnh=90&tbnw=76&zoom=1&docid=42IC_-8-B_cIVM&sa=X&ei=DbawT6eWFKKh4gTg46TKCQ&ved=0CIEBEPUBMAA&dur=806

Ordsky 1800-1870

Aktantmodellen - Hans Og Grete

Aktantmodellen er et hovedsakelig et hjelpemiddel hvis man skal avdekke hva slags roller karakterene i et eventyr.

En grei og fin oversikt over aktantmodellen:

GIVER → OBJEKT → MOTTAKER
↑
HJELPER → SUBJEKT ← MOTSTANDER

Hvis vi tar utgangspunkt i eventyret om Hans og Grete ville modellen sett slik ut:

FAREN OG STEMOREN → GRETE → HANS, GRETE OG FAREN

STEINER, MÅNEN, ↑
KATTEN, SVANEN → HANS ← STEMOREN

Hans og Grete vil bli sett som objekt og subjekt hvis man tar utgangspunkt fra modellen. Hans er et subjekt fordi det er han som tar rollen som «helt», dette ser vi fordi hans skal redde søsteren Grete ut fra de situasjonene de er i. Men Hans blir også sett som et objekt når han sitter i fangenskap hos heksen, da blir han passiv og blir plutselig objektet i fortellingen.

I et eventyr bør man ta hensyn til at rollen som objekt og subjekt endrer seg underveis. Når Grete og Hans er i fangenskap tar Grete over rollen som helt i stedet for Hans. Hun lurer heksen og redder broren, da blir Hans objektet og Grete subjektet.

Motstanderen i eventyret er stemoren, hun lurer Hans og Grete til å gå seg vill i skogen, hun er også den personen som får fortellingen i gang. Heksa som de møter senere i historien og kan også defineres som en motstander fordi hun vil spise ungene.

I et eventyr så er det «hjelpere» som hjelper hovedpersonene utover i fortellingen. I Hans og Grete finner vi mange hjelpeaktanter, som for eksempel da hans strør steinene på bakken slik at de kan finne veien tilbake. Månen som viser vei om natten og svanen som hjelper dem hjem igjen.

Giveren i et eventyr er den som setter eventyret i gang. De som setter eventyret i gang er faren og stemoren, fordi de overlater barna til seg selv i skogen.

Mottakeren i eventyret er Hans, Grete og faren fordi stemoren dør, Hans og Grete tar med seg gull, sølv og diamanter som heksen hadde og dermed så levde de lykkelige alle sine dager

Kilder:
http://tinyurl.com/6vgxkl8
http://eventyrgruppec.wikispaces.com/Aktantmodellen+brukt+i+eventyret+Hans+og+Grete

Klassisismen VS. Romantikken

Fra 1600-tallet og til 1800-tallet var det to tidsepoker kalt Klassisismen og romantikken. Klassisismen og romantikken var veldig ulike selv om de var ganske nær hverandre med tanke på årene. I tittelen har jeg skrevet; «Klassisismen vs. Romantikken». Dette er fordi de to epokene har sine særpreg og forskjeller. Klassisismen for eksempel hadde fokus på fornuft i motsetning til romantikken som mente fornuft ikke var like verdt som fantasi. Romantikken hadde ingen klare regler, mens klassisismen hadde en strengere ramme; språket skulle være behersket selv om det var sterke følelser under overflaten.

 Klassisismen er betegnelsen på en periode i kunst, arkitektur og litteratur på 1700-tallet. Sentralt i klassisismen er troen på fornuft og erfaring. Epoken var inspirert av kunst og litteratur fra antikken, og ved hjelp av filosofen Aristoteles kom de fram til hvordan litteraturen skulle skrives.

 

Henrik Wergeland

Fra ca. 1790 og 1830 var det den romantiske litteraturen som herjet. I romantikken ble det lagt vekt på opplevelse, følelser og fantasi. Opprinnelsen av romantikken var protesten mot fornuftens dyrkning og følelsesfrigjøringsprosessen under klassisismen. Det var ingen heller ingen klare regler som klassisismen hentet fra antikkens Aristoteles, men det var full fokus på å dra tilbake de naturlige, slik det opprinnelig var. «til naturen». 

Kilder:
http://no.wikipedia.org/wiki/Romantikken
http://no.wikipedia.org/wiki/Klassisismen

 

Vil det norske språket overleve?

«I de siste årene har norsk språk vært under press fra engelsk på enkelte områder av samfunnslivet..» (Gjert Kristoffersen, professor i nordisk språkvitenskap). Det norske språket kan bli påvirket på mange måter; engelsk er verdensspråket, som sier at det er det språket vi kommuniserer med andre i utlandet hvis vi ikke kan morsmålet der. Da jeg var i Thailand måtte vi prate engelsk for å kommunisere, dette endte med at jeg pratet engelsk-norsk til min egen norske familie fra en stund til en annen fordi jeg hadde pratet så mye engelsk. Men her i Norge blir vel mest påvirket av alle låneordene og forkortelsene som har flommet inn de siste årene. Dette betyr ikke at det norske språk ligger for døden, men at det kommer til å endre seg. Selv mener jeg at det norske språket kommer til å erstattes med engelsk skrift og tale, men dette er ikke før 100-200 år tid fremover. 

Kilder: http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article963930.ece#.T4gDkdX878g

Klassisismen (kort forklart)

Klassisismen er betegnelsen på en periode i kunst, arkitektur og litteratur på 1700-tallet. Klassisismen er i opplysningstiden, men den strekker seg fra den engelske revolusjonen i 1688 til den franske revolusjonen i 1789. klassisismen kan også bli nevnt som nyklassisismen. Begrepet nyklassisisme er et annet ord for klassisismen, men den ble også brukt om en musikalsk stilretning i mellomkrigstiden..

Kilder: http://no.wikipedia.org/wiki/Klassisismen